Først må jeg bare fortelle at jeg er no’ sabla trøtt om dagen… Jeg forbanner de idiotene som har bestemt at klokka skal flyttes fram og tilbake, fram og tilbake og enda mer fram, og tilbake…
Nå sliter jeg som et helvete for å holde meg oppe til halv elleve om kvelden mens senga skriker etter selskap allerede ved ni-tida. Jeg nekter å innta bingen så tidlig, i håp om å omstille meg “i morra”. Og hva skjer? Jo; om morran våkner jeg selvfølgelig til “gammel tid”, med et hue som vil sove mer og med en kropp som nekter totalt. Da er det bare å kravle seg opp og få på kaffen så fort som faen for å prøve å “våkne”. Det hjelper ingenting!
Vel vel. Så er det på med pc’n og lese blogger. Orker ikke kommentere. Mer kaffe. Dusj. Det hjelper litt, endelig. Så “jakter” jeg på NAV-stoff til den nye boka mi. Ramler innom blogger som skriver i både frustrasjon og sinne om temaet. Jeg legger inn en pen forespørsel om å få bruke innleggene i boka. Og svaret jeg får er “selvfølgelig, bare forsyn deg, så flott at du bryr deg, jamen på tide at noen endelig skriver en bok”, osv. Bare positive tilbakemeldinger, som gir meg bekreftelse på at jeg forhåpentligvis driver med litt nyttig også, til tross for at jeg er en slabbedask…
I tillegg til bloggere her inne har jeg også kommet i kontakt med flere på blogspot. Samtlige der inne er også positive, og hjelper meg i tillegg til å komme i kontakt med flere. Nå har jeg samlet en del, noen skriver i pur forbannelse og sterke ordelag, andre er mer forsiktige i uttalelsene sine, men samtlige er viktige bidrag i denne “dokumentasjonen” som vil vise at NAV har blitt et rent helvete for veldig mange!
Noe jeg imidlertid sliter litt med, er å få folk til å skrive egne historier som bidrag. Årsakene til dette har jeg også fått, og er også gjengangere: “Det skulle jeg gjerne gjort, men jeg er så sliten at jeg orker ikke nå. Kanskje senere når jeg har fått litt mer energi.” Eller; “jeg er så drittlei av NAV at jeg orker ikke, selv om jeg egentlig burde ha gjort det”. Og jeg må bare si at jeg forstår dem. Men så lenge bloggerne er så samarbeidsvillige skal jeg neimen ikke klage!
Og ikke å forglemme journalistene som skriver avisartikler! Det er bare velvilje til å bruke artiklene for alt de er verdt og med masse lykkeønskninger i tillegg. Jeg blir både takknemlig og overveldet av all positivitet som jeg møter i denne prosessen! Takk til dere alle sammen!
Og til slutt; en hjertelig takk til alle dere bloggere som lar meg boltre meg i innleggene deres. Dere er virkelig noen allreite dyr, alle sammen!
PS. Hvis det er noen som har innlegg som jeg kan få bruke, og som jeg ikke har fått med meg, så vær så snill og legg inn en link på bloggen min, please… Eller kontakt meg via hjemmesiden min, det går også veldig bra.



