Siden jeg allerede er en selverklært slabbedask kan jeg uten skam innrømme at jeg elsker morgenstunder. Joda, jeg er oppe om morran skjønner du, noen ganger så tidlig som kl. 7 til og med!
Problemet er bare at jeg har en lei tendens til å strekke morgenstunden litt vel og lenge…
Det første som skjer etter å ha satt beina på gulvet er selvfølgelig å sette igang kaffetrakter’n. Deretter må pusenes mat- og vannskåler fylles opp, og selvfølgelig må de også koses med før de slippes ut på sin morgentur. Nå er trakter’n såpass godt igang at den aller første kaffekoppen kan inntas med stooort velbehag, ahhh – herlig!
Ned i go’stolen og titte ut på været. Ikke at det spiller så veldig stor rolle, siden jeg heldigvis sjelden har noe jeg må utføre utendørs. Sånn bortsett fra en sjelden gang å besøke super’n (les Bunnpris
) for å fylle opp kjøleskapet selvsagt. Og nå kan tankene få flyte fritt. Jeg er glad ingen kan se inn i hodet mitt for der kan det foregå mye rart til tider! Og nei, tankene mine får du aldri… eller i hvert fall sjelden…
Etter ca. en halv times tid i denne tilstanden, med et ukjent antall påfyll av kaffe, sier fornuften meg at jeg bør skrelle av meg morgenkåpa, dusje og komme meg inn i et mer presentabelt antrekk. Men gjør jeg det? Neeeiiiida! Da er tid for å åpne pc’n skjønner du. Først må selvfølgelig mailen sjekkes, det kan jo hende at noen nattmennesker har hatt noe på hjertet vettu. Deretter må bloggen sjekkes! Og der finner jeg selvsagt mange innlegg jeg ikke har lest, noen fra kvelden før og noen helt ferske. En lett blanding av diverse innlegg; noen fenger, andre ikke. Akkurat slik det skal være i denne underlige bloggverdenen. Litt avhengig av hvor “våken” jeg er på dette tidspunktet, kommenterer jeg litt her og der mens kaffekoppen stadig står ved min side, herlig!
Deretter må jeg selvfølgelig sjekke nyheter, spesielt svineinfluensaen opptar mediene for tida. Orker ikke lese mer om dette, prøver å finne andre nyheter. Surfer innom de fleste nettaviser, spesielt på jakt etter nyheter ang. NAV…
Før jeg avslutter økten må jeg jo innom bloggen en tur til, og som regel er det flere nye innlegg som må leses…
Og det er da jeg plutselig oppdager det igjen; klokka har pinadø vært ute og løpt maraton! Lettere sjokkert går det opp for meg at det gjerne har gått både to og tre timer under denne morgenseansen, igjen!
Hvis jeg er riktig heldig på dette tidspunktet ringer telefonen og en stemme i andre enden spør om jeg er hjemme, og om det passer å ta en tur innom for en kaffekopp…?? Lettere panisk svarer jeg at “ja kom du, bare koselig det vettu, men du, rekker jeg en kjapp dusj før du kommer?” Og dermed fikk jeg det puffet jeg trengte den dagen i hvert fall…
Men imorra; da SKAL jeg gå i dusjen før jeg setter meg ved pc’n, og dessuten bør jeg snart ta fram støvsuger’n…
Og med dette ønsker jeg dere alle ei fin og rolig helg med gode morgenstunder! :D
http://www.tantesofie.net/
Tips oss hvis dette innlegget er upassende